Det finnes 20 natuparker i Sveits som du kan besøke gratis. Blant disse parker finner du også Sveits’ nasjonalpark, landets eneste nasjonalpark. De fleste parkene er godt tilgjengelige med offentlig transport og passer for utendørsaktiviteter. Majoriteten av natuparkene ligger i bosettingsområder og er bebodd.
Naturen er en kostbar ressurs. Bortsett fra den verdensberømte Sveitsiske sjokoladen og den allsidige sveitsiske lommekniven, er den et viktig varemerke for Sveits.
Hvem tenker vel ikke på snødekte fjell, grønne enger med gjetende kuer eller glitrende fjorder når de – eller hun – drømmer om den lille føderasjonen i Alpene?
Noen av disse typiske sveitsiske landskapene er en del av et støttprogram som føderasjonen startet opp i 2007. Innenfor dette programmet gis det for øyeblikket økonomisk støtte til totalt 20 nasjonale parker. Det skilles mellom tre kategorier: nasjonale parker, regionale naturparker og naturopplevelsesparker.
Over hele Sveits distribueres parker som støttes opp, og som kjennetegnes ved "vakre landskap, rik biologisk mangfold og høykvalitets kulturarv". Regioner, kantoner og kommuner kan søke om dette merket hos føderasjonen, og hvis kravene er oppfylt, kan de få økonomisk støtte til sin naturpark.
Hvis du er interessert i å starte din egen naturpark i Sveits, finner du her de nødvendige kravene.
Hvis du heller vil ha en oversikt over de allerede eksisterende parkene, finner du den her.
Vi har samlet alle 20 naturparker i Sveits av nasjonal betydning her. De er oppført etter beliggenhet, størrelse og befolkning.
Navn på naturpark | Beliggenhet | Kanton | Areal (km²) | Innbyggere | Kommuner |
---|---|---|---|---|---|
Regionale naturpark Schaffhausen | Nord for Rhinen og vest for Bodensjøen | Schaffhausen | 213 | 28 600 | 15 |
Wildnispark Zürich | Ved nordvestenden av Zürichsjøen, med S-Bahn forbindelse | Zürich | 11 | 80 | 5 |
Jurapark Aargau | Landlig Juralandskap mellom Basel og Zürich | Aargau, Solothurn | 241 | 42 000 | 28 |
Naturpark Thal | Sør for Basel og nord for Aare | Solothurn | 139 | 15 000 | 8 |
Parc du Doubs | Jura-fjellkjeden, langs elven Doubs | Jura, Neuchâtel, Bern | 11 | 80 | 5 |
Parc régional Chasseral | Jura-fjellkjeden, nordvest for Bielersee | Bern, Neuchâtel | 474 | 51 000 | 23 |
Naturpark Jura Vaudois | Nord for Genfersjøen | Vaud | 568 | 39 700 | 34 |
UNESCO-biosfære Entlebuch | Vest for Lucerne og Pilatus-fjellet | Lucerne | 395 | 17 700 | 7 |
Naturpark Gantrisch | Sør for Bern og nordvest for Thun | Bern, Fribourg | 404 | 37 400 | 19 |
Regionalpark Gruyère | Fra Genfersjøen (Montreux) til Greyerzerland og Saanenland (Gstaad) | Fribourg, Vaud | 503 | 14 700 | 13 |
Naturpark Jorat | Sammenhengende skogområde i det sveitsiske midtlandet | Vaud | 9 | 20 | 1 |
Naturpark Diemtigtal | Sørvest for Thunersjøen til Gsür-fjellet | Bern | 136 | 2 400 | 2 |
Naturpark Pfyn-Finges | Sentralsveits, sør for Leukerbad, mellom Gampel og Sierre | Valais | 277 | 11 000 | 12 |
Landskapsskog Binn-tal | Øst for Breithorn til den italienske grensen | Valais | 181 | 1 200 | 5 |
Parco Val Calanca | i den italianske delen | Grisons | 120 | 400 | 4 |
Naturpark Beverin | Fire daler (inkludert Rhindengjuvet) rundt Piz Beverin | Grisons | 515 | 3 700 | 9 |
Park Ela | Mellom Albula, Bregenz og Surses | Grisons | 548 | 5 200 | 6 |
Sveitsisk nasjonalpark | Engadin | Grisons | 170 | - | - |
Biosfære Val Müstair | Øst for Ofenpasset | Grisons | 199 | 1 400 | 1 |
Naturpark Trient-dalen | Mellom toppene Arpille og Cime del’Est | Valais | 222 | - | 7 |
Den ble tatt opp i førsomingsprogrammet til føderasjonen i 2018. To av kommuneområdene ligger på den tyske-sveitsiske grensen.
Alle kommuner som ligger i den regionale naturparken i Schaffhausen, er tilgjengelige med offentlig transport. Enten det er buss, tog eller båt. Med bil er det beste å kjøre via Schaffhausen og følge veien til målet.
Wildnispark Zürich er den minste naturparken i Sveits. Den omfatter ikke bare Sihlwald, men også Langenberg. Dette er den første nasjonalt anerkjente natur- og opplevelsesparken. Siden 2010 har den vært med i det statlige støtteprogrammet.
Med kollektivtransport er begge parker lett tilgjengelige fra Zürich, Thalwil og Horgen. Det er også mulig å komme med bil, og parkeringsavgiften ved dyrehagen er et flatbeløp på 10 CHF per dag, mens den ved Wildnispark er 5 CHF.
Siden 2012 har Jurapark Aargau hatt status som naturpark. Den strekker seg i nord til den tyske grensen, som dannes av Rhinen. I den østlige og sørlige kanten er parken begrenset av Aare-elven.
Alle kommuner i Jurapark Aargau er lett tilgjengelige med bil, sykkel – for eksempel via Route Verte – eller med kollektivtransport fra Aarau, Brugg, Zürich eller Basel.
Jurapark Aargau er også lett å nå med bil, og kan enkelt nås via motorveien fra Aarau, Brugg, Zürich, Basel og Bern.
Enda en erfaren aktør i bransjen er Naturpark Thal, som har vært en del av de sveitsiske naturparkene siden 2010. Den ligger i kantonen Solothurn. Med sin plassering i trekanten mellom Bern, Zürich og Basel er den veldig lett tilgjengelig.
Nettsiden til Naturparket byr på en rekke ytterligere informasjon om opplevelser, overnattingsmuligheter, fjellrestauranter, turer, sportsaktiviteter og arrangementer.
Du kommer deg til Naturparken Thal på beste måte med kollektivtransport fra flere sider. Enten med toget via Oensingen og Balsthal, med taubanen via Solothurn og Weissenstein, eller med postbuss fra Basel-Landskapet.
Bilen er også et godt alternativ, ettersom parken har direkte adgang til E39 via Oensingen og ikke langt fra Egerkingen-transportkrysset.
Hvis Doubs allerede ikke har fått plass i listen over vann i Sveits, blir det i det minste nevnt her. Denne elven preger den nordlige delen av naturparken og er ansvarlig for navnet. Samtidig danner den grensen til Frankrike nord for Jurafjellene.
Doubs-parken har store områder med natur og få tettbygde steder.
Derimot er det mange hester.
Anbefaling fra Swiss Activities: Still deg mer forbered på kjøligere temperaturer i Freibergen enn ved elvebredden av Doubs. Selv på solfylte dager kan været bedra, og det er alltid lurt å ha ekstra klær i reserve.
Mer informasjon, oppdagelser og tips for dette området finner du på Nettsiden til Parc du Doubs.
Du kan komme deg til Parc du Doubs med kollektivtransport, men det er ikke like enkelt som for eksempel Jurapark Aargau. Hvis du har litt ekstra tid, er det imidlertid ikke noe problem.
Byene La Chaux-de-Fonds, Le Locle og St-Ursanne ligger langs SJ sin rutenett, og flere landsbyer i Freiburg kan nås med tog. Busser og kabelbaner dekker også området.
Selv om du har egen bil, er du selvsagt også velkommen her. Det beste er å reise via Biel eller Neuchâtel, og derfra via La Chaux-de-Fonds.
For Naturpark Chasseral holder vi foreløpig til i Jura-plateauet. Parken er oppkalt etter Chasseral, det høyeste punktet i Berner-Jura, som også fungerer som utsiktspunkt for den sveitsiske Jura. Den har hatt status som regional naturpark siden 2012.
Mer informasjon om oppdagelsen av Naturparken Chasseral, oppdatert informasjon og tilbud finner du på denne nettstedet.
Hvis du ikke sykler fra Schaffhausen til Genève, kan du også nå Chasseral naturpark med offentlig transport. Fra Biel, La Chaux-de-Fonds og Neuchâtel tar det vanligvis under 20 minutter å komme til parken. Du kan enten ta toget, bussen eller kjøre egen bil.
Naturparken Jura Vaudois har vært en del av de sveitsiske naturparkene siden 2013. Det er den vestligste parken i Sveits, og dermed den siste i vår liste som ligger i Jurahøydene. Takket være nærheten til den tett bebodde kysten ved Genfersjøen, er det et populært utfartssted for den fransktalende befolkningen i vest-Sveits.
Flere forslag og inspirasjoner finner du på nettstedet til Naturpark Jura Vaudois. Siden eksisterer imidlertid kun på fransk, men heldigvis snakker de mange bildene et universelt språk.
Parken er lett tilgjengelig fra flere utgangspunkter veldig enkelt å nå. Enten du starter i Genève, Nyon, Morges eller Lausann, har du gode kollektivtransportmuligheter.
Innenfor parkområdet går det flere tog- og postbusslinjer, noe som gjør at du nesten ikke trenger egen bil. Selvfølgelig kan du også komme til parken ved å velge en hvilken som helst vei fra Genève-innsjøområdet.
Verden over finnes det rundt 700 biosfærereservater, hvorav ett ligger i kanton Luzern. Biosfæren Entlebuch er en del av UNESCOs verdensarvliste og dekker et område på 395 km². Den strekker seg over syv kommuner og har rundt 17 700 innbyggere.
Siden 2001 har Entlebuch vært en UNESCO-biosfære, og siden 2008, altså fra starten av det føderale programmet, er det en del av de regionale naturparkene i Sveits.
Entlebuch er spesielt kjent for sine mange myrområder. Området, ofte kalt "Luzerns ville vesten", består til en fjerdedel av nasjonalt betydningsfulle myrer. Ingen andre steder i Sveits finner du flere myrer enn her.
Men også fjellbeiterygger, ville fjellbekker og det imponerende Schrattenfluh-massivet er en del av denne naturparken. Det er ikke uten grunn at Entlebuch regnes av UNESCO som en modell- og foregangsregion.
Takket være det mangfoldige fritidstilbudet er Entlebuch en populær feriedestinasjon som har noe for nesten enhver smak. Hvis du leter etter en avslappende strandferie, vil du dessverre bli skuffet her. Men ellers vil du garantert finne noe som passer dine interesser.
Utvalget av aktiviteter for å tilbringe tid i Entlebuch er enormt, og det vil ikke være vanskelig for deg å finne ting å gjøre her i flere dager. Spesielt for familier tilbyr naturparken mange alternativer, noe som gjør den til en passende destinasjon for aktive familieturer.
Følg lenken for mer informasjon om overnattingsmuligheter, spisesteder, pakkerbiler, arrangementer og mye mer på UNESCO Biosfære Entlebuch.
Naturparken er lett tilgjengelig med offentlige transportmidler fra forskjellige retninger, enten med buss eller tog. Fra Luzern og Bern går det regelmessige tog til Entlebuch, og flere postbusslinjer fører til de mer avsidesliggende landsbyene. Forresten, Entlebuch er dekket av Tellpasses.
Du kan også komme til biosfæren med bil via Luzern eller Bern på en enkel måte.
Det blir mye fjellere i Naturpark Gantrisch, som siden 2012 har vært en av de sveitsiske naturparkene. På et område på 404 km² strekker den seg over 19 kommuner og har rundt 37 400 innbyggere.
Parken er oppkalt etter Gantrisch-kjeden, en fjellkjede i Berner Alpen sørvest for Thun. I motsetning til parkene i Jura-fjellene ligger toppene her på over 2000 moh. i betydelig høyere enn i de juralene.
Naturpark Gantrisch er kjent for mange egenskaper, hvorav én skiller seg ut med en gang. Takket være den lave lysforurensningen kan du oppleve klare stjernehimber og jakte på stjerneskudd i parken. Så notér ned dine mest presserende ønsker og bli med på stjerneskuddsjakten.
Også om dagen er det mye å se og oppdage i Naturpark Gantrisch. På den ene siden finner du dype kløfter og kanaler der elven «Schwarzwasser» slynger seg. På den andre siden møter du store myrområder, den karakteristiske Gantrisch-kjeden og endeløse skoger. Betydningen av skogen må fremheves spesielt her.
Innenfor Naturpark Gantrisch ligger et av de største sammenhengende skogsområdene i Sveits. I tillegg jobber fire ganger så mange personer i land- og skogbruk her som gjennomsnittet i Sveits.
Set bort fra naturen, kan du også finne flere kulturhistoriske skatter her. Over hele parkens område finner du slott, ulike bad i Gurnigel-området – som vitner om gammel bade- og kurkultur – men også Schwarzenburg-kirken, en del av Jakobsveien med klosteret i Rüeggisberg og flere gårds hus bygget i regionens tradisjonelle stil. I tillegg har Naturpark Gantrisch åtte museer og tre stjernehimler.
Husker du de klare nettene? Det var ingen spøk.😉
Med offentlig transport er Naturpark Gantrisch lett tilgjengelig. Både med tog fra Bern eller innenfor parkområdet med ulike postbusslinjer. På vinteren går det til og med snøbusser.
Hvis du kommer med egen bil – enten fra Bern, Thun eller Fribourg – har du flere avgiftsbelagte parkeringsplasser å velge mellom.
I denne parken jukser vi litt. Med full navn heter den “Parc naturel régional Gruyère Pays-d’Enhaut”. En språklig snubbeltråd som jeg gjerne vil slippe både til deg og meg. Derfor gir vi den et kosenavn for øyeblikket, “Regionallandsbyen Gruyère”.
Siden 2012 har den vært en del av det sveitsiske naturparkregisteret og dekker et område på 503 km². Området inkluderer 13 kommuner og rundt 14 700 innbyggere. Den strekker seg fra bredden av Genfersjøen i Montreux til Oberland og Saanenland ved Gstaad.
Kjente ostevarianter som Gruyère, l’Etivaz og Vacherin fra Fribourg stammer alle fra dette området, og det er derfor ikke overraskende at det finnes flere muligheter til å følge i fotsporene til en av Sveits mest kjente merkevarer.
Andre kjennetegn ved Regionallandsbyen Gruyère er dype daler, saftige alp- og fjellenger, mange skogsområder, samt heller og bratte steinformasjoner.
Den middelalderske byen Gruyères og Cailler sjokoladefabrikk i Broc ligger faktisk rett utenfor parken. Bare i tilfelle du etter en lang fottur får en sterk sjokoladeklump i magen, og ønsker et fotostopp i Gruyères.
Parken er et ekte vandreparadis. Med sykkel er du dårlig egnet her sammenlignet med de fleste andre parker, selv om det finnes enkelte sykkelruter. Vi anbefaler derfor at du tar på turskoene og velger en av de mange fotturene.
Ytterligere ruteanbefalinger og detaljer om Parc naturel régional Gruyère Pays-d’Enhaut – seriøst, hvem har funnet på dette navnet? – finner du på denne nettsiden.
Forresten går Golden Pass Line, en av de fem store panoramatrekkene, gjennom Regionalparken Gruyère på vei fra Montreux til Luzern. Hvis du ikke er så fan av å gå til fots og heller liker å nyte turen, kan dette være et kalorivennlig alternativ å besøke parken på.
Regionalpark Gruyère er lett tilgjengelig med tog og flere busseruter. Enten du kommer fra Fribourg, Gstaad, Montreux eller Bulle. Hvis du liker svingete veier, vil du også bli fornøyd med din egen bil her.
Det finnes imidlertid ingen direkte vei fra parkens sentrum ned til den sørlige delen ved Geneseregionen. For det må du ta motorveien fra Bulle via Vevey til Montreux, eller toget gjennom fjellene.
Liten men fin får en helt ny betydning i forbindelse med Naturpark Jorat. Nøyaktig sagt handler dette ikke om en naturpark, men om en kandidat til en naturpark. Siden 2016 har den vært på listen fordi den ønsker å bli en naturopplevelsestpark.
Uansett om den er registrert eller ikke, blir ingen utelatt her. Med beskjedne 9 km² ligger den i én kommune, og det bor bare 20 personer innenfor området.
I Naturpark Jorat er det én ting som gjelder.
Skog.
Jorat-skogene er med sine 40 km² det største sammenhengende skogområdet i den sveitsiske Midtlandsregionen. Siden det her regner mye, betraktes skogen som et vannreservoar som midlertidig kan sikre vannforsyningen i området hvis Genfersjøen skulle bli forurenset.
I tillegg byr landskapet i Jorat på et hjem for et mangfold av insekter, amfibier, fugler og pattedyr. Siden parken ikke ligger langt fra den siste metrostationen i Lausanne, har den omtrent én million turgåere årlig.
Som du kan se, liten, fin, men veldig livlig.
Den beste måten å oppdage Jorat naturpark på er til fots langs de mange turløypene, stiene og trebroene. Syklister passerer området langs Schweizmobil-ruten fra Lausanne til Payerne i sørlige del av parken.
For mer informasjon om prosjektet rundt Jorat naturpark og målet om å få plass i Føderalprogrammet, kan du besøke denne franskspråklige nettsiden.
Med metro til Epalinges og deretter buss er Jorat naturpark lett å komme til fra Lausanne.
På den andre siden av Gstaad, midt mellom Regionparken Gruyère og Thunersee, ligger den bortgjemte dalen Diemtigtal. Med sine 136 km² er naturreservatet heller blant de mindre av sitt slag. Det har vært en del av de sveitsiske naturparker siden 2012, ligger i to kommuners område og har rundt 2400 innbyggere.
På en eller annen måte også liten og fin – om enn ikke i samme stil som Jorat-naturreservatet. Den 19 km lange dalen strekker seg fra Oey-Diemtigen – som for øvrig også ligger langs Golden Pass Line – til Landvogtehore, en 2 616 meter høy topp i enden av dalen.
Med rundt 140 geitebønder, som om sommeren fører over 10 000 kyr, storfe, sauer og geiter opp i Diemtigtal-alpene, er området en av de viktigste regionene for sveitsisk seterdrift. Klokkekonserten under turer til fots og terrengsykkel er altså et sikkert innslag.
Hva mer du kan glede deg over er fantastiske blomsterenger, ville fjellandskap, nydelige utsikter så langt øyet kan se, bitende kalde fjellbekker, glitrende fjellvann og et mangfoldig dyreliv. Så vær oppmerksom på dine fotturer for å fange opp steinbukk, fjellgeit, marmot og andre fjellboere.
Spesielt imponerende er de mange vakre husene i Diemtigtal, pyntet med utsøkte treskjæringer og malerier. Disse er for øvrig knyttet sammen via temabaner, som kan oppleves ved hjelp av en app. Men det skal vi komme tilbake til straks.
Tilbudet i Diemtigtal-naturparken er veldig omfattende. Du kan utforske den til fots, med sykkel, på terrengsykkel, til hest eller langs en av de mange temaveiene.
Som du ser, har Diemtigtal noe for alle. Enten du søker ro og vakre bilder eller et skikkelig adrenalinkick. Mer informasjon om naturparken finner du på denne nettsiden.
Diemtigtal er kun tilgjengelig fra én side. Med mindre du er på fottur og kommer over en av de mange omkringliggende fjellene. Ellers kan du ta toget til Oey-Diemtigen og bytte til lokalbussen derfra.
Hvis du kjører bil, kjører du via Spiez mot Zweisimmen og tar av i Oey for å komme inn i Diemtigtal.
I kantonen Wallis – som, sammen med Ticino, er en av de to sydligste kantonene i Sveits – ligger to naturparker. En av dem er Naturpark Pfyn-Finges, som strekker seg over et område på 277 km² og 12 kommuner. Den har vært med i det sveitsiske naturparkregisteret siden 2013 og har omtrent 11 000 innbyggere.
Det unike med denne parken er at den ligger på språkgrensen mellom den tyskspråklige og den franskspråklige delen av Sveits. I tillegg er høydeforskjellene innenfor området betydelige, med den laveste punkten på 500 meter over havet og den høyeste på 4153 meter over havet. Som du ser, er dette et svært kontrastfylt område.
Variasjonen av landskap og økosystemer i Naturpark Pfyn-Finges er imponerende. På den ene siden finner du breer, fjellheier, noen av de høyeste fjellene i Sveits, og flere alpehytter, mens det like i nærheten ligger endeløse furuherder, majestetiske slott, diverse elveområder og det fruktbare Rohnetal med mange vinmarker.
Kjernen i Naturpark Pfyn-Finges er verneområdet Pfynwald. Denne skogen er en av de største furuåsene i Alpene og er på 17 km² en av de viktigste biologiske mangfoldsmarkene i Sveits. Også for fugleentusiaster er parken et paradis, da her lever et bredt utvalg av ulike fuglearter. Til og med ørn kan observeres i Naturpark Pfyn-Finges.
Hvis du har en liten sommelier inni deg og ønsker å la den få utløp, vil du bli skikkelig fornøyd her. Over 80 vinbutikker tilbyr sine regionale produkter og vinsmakinger, hvor de fleste ligger i vinbyen Salgesch og på vinøya Varen.
Med over 450 km merkede turstier finnes det overflod av alternativer for å utforske Naturpark Pfyn-Finges til fots. Du kommer også komfortabelt frem på sykkel eller terrengsykkel. Hvis du ikke har egen sykkel, kan du leie en i Leuk eller Sierre.
På naturparkens nettside er det mange ruteanbefalinger, utfluktsideer og temaruter listet opp. Blant annet inkluderer dette:
Mer informasjon, inspirasjon, interessante fakta og beskrivelser om Natur- og Landskapsenteret i Sangelsch finner du på naturparkens nettside Pfyn-Finges.
Langs Rhônedalen er naturparken lett tilgjengelig med hurtigtog og regionaltog. Siden parken ligger litt avsides – selvfølgelig avhengig av perspektivet – må du regne med omtrent to timer for reisen fra større sveitsiske byer som Genève, Zürich, Luzern eller Basel. Fra Bern tar det litt over en time å komme frem til parken.
Innenfor parken finner du ulike postbusslinjer og taubaner som tar deg til destinasjonen din. Med bil kan du enten kjøre via Genfersjøen-området via Montreux, eller ta autoverlad gjennom Lötschbergtunnelen hvis du vil unngå omveien gjennom den franske delen av Sveits.
Den andre naturparken i Valais er landskapspark Binntal. Denne relativt lille parken ligger ved grensen til Italia og dekker et område på 181 km². Området strekker seg over fem kommuner og omtrent 1200 innbyggere bor der.
Denne sidedalen i Valais, som tidligere ble brukt av smuglere som rute på vei til Italia, har siden 2012 blitt tildelt tittelen naturpark.
Ingen annen alperegion er like rik på mineraler som Binntal, og det er ikke uten grunn at Binn er kjent som "Mineralby". I dette området har man funnet over 300 ulike mineralarter, som går langt utover de kjente bergkrystallene. Hvis du er interessert i disse fascinerende edelstenene, finner du her mer informasjon.
Ellers viser landskapspark Binntal seg frem med sine bedårende utsikter, autentiske landsbyer, et rikt dyreliv, den unike Grengjer villtulpen, glitrende fjellvann og storslåtte fjellandskap på sitt beste.
Til fots eller med terrengsykkel er den beste måten å komme seg rundt i Landschaftspark Binntal. I tillegg går det en sommerbuss, Alpin, som transporterer fritidsreisende fra Binn til Fäld og tilbake igjen til Binn etter en fottur.
På en av de mange godt merkede turløypene kan du nå alle hjørner av landskapsparken, med mulighet for guidete turer eller temavandringer. Her er et lite utvalg av mulige aktiviteter:
Denne listen er slett ikke uttømmende, og du finner flere idéer til alle slags opplevelser i Landskapsparken Binntal på parkens nettside.
Å nå Landskapsparken Binntal er litt omstendelig, men likevel enkelt med kollektivtransport. Matterhorn Gotthard-banen kjører direkte til parken fra Brig eller Göschenen. Selv hengebrua er tilgjengelig med tog. I tillegg går det normalt busser, og om sommeren går Alpin-bussen innenfor Binntal.
Med bil kan du kjøre helt enten via Genève-innsjøområdet via Montreux, eller med bilferge gjennom Lötschbergtunnelen.
En annen naturpark, som foreløpig kun er kandidater for tittelen og venter på å bli tatt med i det føderale registeret, er Parco Val Calanca i Kantonen Graubünden. Den dekker et område på 120 km² og strekker seg over fire kommuner. Med bare rundt 400 innbyggere er den veldig tynt befolket.
Den solrike dalen er åpen mot sør og beskyttet i nord av fjell opp til 3000 meter høyde. I tillegg huser parken en liten fjelljø av hjertform, som arrangementsarrangørene har integrert rett i deres logo.
Noen kjennetegn ved den idylliske Parco Val Calanca er tradisjonelle stein- og trekonstruksjoner, godt bevarte beitemarker, en vill og uberørt natur med et variert dyreliv, to svært avsidesliggende landsbyer som kun er tilgjengelige med taubane, og en krystallklar elveflate i dalbunnen.
Parken ligger isolert fra trafikk mellom de nordlige og sørlige Alpene, noe som gjør den til et veldig fredelig utfluktsmål. Viltlivet finner et ideelt habitat her, og hvis du har øynene med deg, kan du med litt flaks se steinbukk, elg, gämser, og til og med kongeørn eller orrfugl.
Når det gjelder vann, har parken mye å by på. Den har blant annet Calancasca-elven, men også flere fosser og fjellvann i dette små området.
I Parco Val Calanca er det ideelt å gå til fots. Sykkel- og terrengsykkelstier er ikke spesielt vanlige her, men det finnes flere vakre fjellturer som tar deg inn i den skjulte dalen:
Ytterligere informasjon om denne park-kandidaten finner du på nettstedet til Parco Val Calanca.
Mit den öffentlichen Verkehrsmitteln ist es ein kleiner Krampf, den Parco Val Calanca zu erreichen. Mit dem Postauto ab Chur oder Bellinzona kommst du mit ein bis zweimal umsteigen nach Rossa, einem guten Ausgangspunkt für diverse Wanderungen.
Über die Autobahnen A2 und die A13 ist das Calancatal das ganze Jahr über gut zugänglich. Hier findest du einen genaueren Beschrieb zu deiner Anreise in den Parco Val Calanca.
La oss ta en pause med et litt større område. Naturpark Beverin dekker et område på 515 km² og strekker seg over ni kommuner. Den har vært en regional naturpark siden 2013 og har omtrent 3700 innbyggere.
Steinbukk unntatt.
Parken er oppkalt etter Piz Beverin, et fjell som er 2998 meter høyt og preger landskapet i denne naturparken i Graubünden. Området inkluderer fire daler og to ulike språklige bosettingsområder.
I Naturpark Beverin venter uforglemmelige landskap av Bündner-fjellene.
Dype kløfter som Rhen Fluh – også kjent som "Swiss Grand Canyon" – imponerende fjellandskap rundt Piz Beverin, et jaktforbudsområde som huser over 350 steinbukk, og regionale viktige gruveområder er blant kjennetegnene til naturparken.
En av de tre kløftene som snor seg gjennom dalene, er den berømte Viamala-kløfta. Navnet betyr omtrent “dårlig vei”. Og dette er ikke tilfeldig. Når du går på den godt opparbeidede turstien med broer og trebroer i denne ubeleilige kløfta, og forestiller deg hvor farlig denne hindringen var på vei mot sør tidligere, vil du neppe bli overrasket over den pessimistiske betegnelsen.
Beverin naturpark kan kryrtes til fots, med sykkel eller terrengsykkel. Men også for padleturer i kano eller kanjoneringsturer finnes enkelte kløfter. Alt avhenger av hvor mye adrenalin du vil slippe løs under oppholdet i parken. Her er noen av de alternativene du kan velge mellom:
Fotturer og andre aktiviteter er ganske sparsomme på parkens nettside. Likevel finner du nyttig informasjon og opplysninger om nåværende tilbud.
Beverin naturpark er tilgjengelig enten med bil via A13 på vei til Chur, eller med Rhaetian Railway-tog, også via Chur eller Thusis. Innenfor parken går det flere postbusseruter og regionaltog.
Parc Ela ligger også i kantonen Graubünden og er med sitt areal på 548 km² den største naturparken i Sveits. Den strekker seg over seks kommuners område og samler hele tre språkfamilier – tysk, romanski og italiensk. Totalt bor det omtrent 5200 innbyggere innenfor grensene.
Parc Ela har vært en del av de sveitsiske naturparkene siden 2012 og grenser i vest direkte til Naturpark Beverin. Det laveste punktet ligger i Schins-kløften på 745 meter, og det høyeste på Piz Kesch på 3418 moh.
I Parc Ela møter du et vilt landskap, bratte fjelltopper, myrområder av nasjonal betydning, vakre Bündner-dører – som for eksempel Bergün – og vidstrakte landskap omgitt av isbreer og fjellvann. I tillegg går Albula-banen, et UNESCO verdensarvsted for Rhaetian Railway, over Albulapasset. Med sine svinger og spiraler, som toget kjører gjennom for å komme opp i høyden, kan det lett bli forvirrende å holde styr på hvor man er.
Med over 70 pattedyrarter tilbyr Parc Ela et hjem for et rikt dyreliv. Fra den 3 gram lette dvergspitsmusa til den over 200 kg tunge storhiteren. Siden 2009 har det vært påvist ulv i parken igjen. Også bjørn har vært sporadisk i Sveits, men siden 2008 har det ikke skjedd.
I naturparken finner man også flere middelalderslotteslott og kirker, som man kan besøke på ulike turer.
I denne relativt store parken for sveitsiske forhold kan du bevege deg på flere måter. Det finnes endeløse turstier og terrengsykkelruter, passveier for syklister og motorsyklister, samt ulike jernbaneslinjer tilhørende Rhätische Bahn.
En svært imponerende togtur går via Albulastrekket, som er en del av Bernina Express-ruten. Denne panoramaføreren tar deg fra Chur forbi Rhinenkløften og opp den svingete Albulalinjen til St. Moritz i Engadin. Flere andre ideer for utflukter og aktiviteter inkluderer:
Et stort utvalg av utfartsmål i Parc Ela – nøyaktig 523 – er oppført under denne lenken. Mer informasjon om parken er samlet på naturparkens nettsted.
Parc Ela er lett tilgjengelig med kollektivtransport samt med bil fra Davos, St. Moritz eller Chur. Flere postbusslinjer tar deg til steder uten jernbaneforbindelse.
Parken er også populær blant syklister og motorsyklister som legger ut på tur over passene i Graubünden.
I Sveits finnes det bare én nasjonalpark, men den byr virkelig på opplevelser… Ingen andre steder i Sveits ser du så mange marmoter, fjellgeiter og annet ville dyr i frihet.
Den sveitsiske nasjonalparken har eksistert siden 1914 og ligger i Engadine i Graubünden. Den dekker et område på 170 km², og bortsett fra en veldig rik dyreverden, bor ingen fastboende i parken.
Siden 2010 har den sammen med byene Val Müstair og Scuol dannet UNESCOs Biosfæreområde Val Müstair, noe du skal få lære mer om senere. Med sine over 100 år er den ikke bare den eldste nasjonalparken i Alpene, men også den mest beskyttede.
Som du kan tenke deg, handler det her først og fremst om én ting:
Naturen.
Rundt 100 km avmerkede turstier og totalt 21 ruter gjør nasjonalparken tilgjengelig for besøkende. Her kan du oppleve et mangfold av dyr som fjellgeiter, marmoter, gjess, elger, rever, ekorn, bartgeier og mange flere. I tillegg har parken en rik planteflora, spektakulære utsikter og uberørte landskap.
For å bevare alle disse vakre sidene, er det nødvendig med en rekke regler som hver besøkende må følge. På grunn av den høye beskyttelsen av nasjonalparken er det for eksempel ikke tillatt å forlate stiene, tenne åpen ild, overnatte fritt i parken eller ta med seg planter.
En detaljert oversikt over hva som er forbudt for å bevare naturens helhet, finner du her.
Den eneste muligheten for overnatting i den sveitsiske nasjonalparken er blant annet Chamanna Cluozza – en enkel hytte midt i Val Cluozza – og Hotel Parc Naziunal il Fuorn.
Bortsett fra fotturer er all annen sport i nasjonalparken forbudt. Det betyr: ta på tursko, pakk sekken og kjør på!
De 21 fotsløyfene, som imidlertid er stengt om vinteren, kan filtreres på Sveitsiske nasjonalpark sin nettside etter gangtid, høydemeter og vanskelighetsgrad.
Den viktigste inngangen til parken, hvor nesten alle turstier går innom, er Zernez. Her finner du også besøksenteret, hvor du får all tenkelig informasjon og råd servert på et sølvfat.
Når vi snakker om informasjon: nettsiden til Sveits nasjonalpark er din beste kilde for å forberede turen. Enten det er for å finne ut mer om den egenutviklede appen for parken, utforske turistspesialtilbud eller sikre deg en plass i overnattingsstedet.
På grunn av sin perifere beliggenhet er nasjonalparken kun tilgjengelig med noe tidsbruk. Imidlertid er adgangen med SBB og Røde Bahn-tog til Zernez veldig god. Utfyllende informasjon om reisen finner du her.
Det er også mulig å ta bil, men antallet parkeringsplasser nær selve parkområdet er relativt begrenset.
Denne idylliske jordflekken har vært en del av de sveitsiske naturparkene siden 2011 og dekker et område på 199 km². Parken ligger i én kommune og har omtrent 1400 innbyggere.
Som Entlebuch bærer også Biosfæren Val Müstair en UNESCO Verdensarv-utmerkelse. Eller rettere sagt, to. Begge utmerkelsene gikk dels til klosteret St. Johann i Müstair og dels til det høyalpinske biosfærereservatet, som Müstair deler med nasjonalparken og kommunen Scuol.
Biosfæren Val Müstair er en liten verden for seg selv, sørover av Passet Ofen. Biologisk mangfold er her høyt verdsatt, og flere prosjekter fokuserer blant annet på truede dyrearter og bevaring av eksisterende landskap.
Typiske børdiske landsbyer, spektakulære fjellandskap, flere museer, et tradisjonelt håndvevingssted, det store utvalget av ville dyr, det kjente klosteret St. Johann, krystallklare fjellbekker og elver, gjør skjønnheten og unikeheten til Biosfæren Val Müstair.
Biosfæren er best å oppleve til fots eller på mountainbike. Det er også mulig å besøke med bil eller postbuss, men ved å kjøre sakte vil du definitivt få med deg mer av parken. Her er siste gang en utvalg av mulige fotturer, terrengsykkelturer og andre spesialiteter:
Hva annet som venter på deg i Biosfæren Val Müstair, som for eksempel tips om lokale produkter eller aktuelle attraksjoner, finner du på denne nettsiden.
Enten du reiser med kollektivtransport eller med din egen bil, er det ikke lett å komme til Biosfæren Val Müstair. Plassert helt oppe i hjertet av Sveits, er reisen til Engadin og via Zernez en tidkrevende affære, men definitivt verdt innsatsen.
Med tog kan du reise fra nesten alle deler av Sveits via Landquart, før du fortsetter gjennom Vereinatunnelen til Zernez. med bil kan du enten kjøre over en av fjellpassene eller sende bilen din med fergetransport gjennom Vereinatunnelen.
For å avslutte deler vi noen flere tips med deg om de sveitsiske naturparkene: