Paragliding Interlaken - Topp 5 tilbud og priser 2025

Alle tilbyderne av tandemhopp tilbyr en foto- og videotjeneste. Så du kan flye helt avslappet, og senere få unike minner med deg. Du bør regne med rundt 40 til 45 CHF for denne tjenesten.

En liten kompaktkamera eller en GoPro kan vanligvis tas med, så lenge den festes godt til seletøyet. Det er ikke tillatt å ta med mobiltelefoner og selfie-sticks.

Hvis du bestiller en tandemparaglidingtur gjennom Swiss Activities, vil vi opplyse deg om møtestedet. Avhengig av turen må du imidlertid kontakte leverandøren etter bestilling for å avtale detaljene, siden møtestedet kan variere litt. Hvis dette gjelder, har vi beskrevet det i flyets tekst, slik at du vet når du må ta kontakt.

Selv om møtestedet er klart definert, kan det oppstå kortvarige endringer i værforholdene som påvirker paragliderflyging. Været kan ikke kontrolleres, og noen ganger må pilotene velge et annet startsted for å kunne gjennomføre turen. Derfor er det viktig at du er tilgjengelig på telefon og e-post både på aktivitetsdagen og dagen før. Leverandøren får din e-postadresse og telefonnummer når du bestiller, og vil kontakte deg dersom det skjer endringer.

Under paragliding er profesjonalitet og sikkerhet garantert. Samtlige piloter er uten unntak kontrollert av den sveitsiske fallskjermforeningen SHV og har et brevet, fallskjermbeviset. Piloter som har lov til å utføre tandemfloger, må gjennomføre en ekstra streng prøve. Det finnes også svært strenge regler for fallskjermene. Alle deler av fallskjermen må kunne tåle minst åtte ganger belastningen. I dag er fallskjimsving den sikreste flysporternoen av alle. Mellom 2000 og 2017 døde i gjennomsnitt 8 personer i forbindelse med fallskjermflog ifølge BFU. Med 16 000 registrerte og lisensierte fallskjirmepiloter er dette en tilsvarende lavere verdi, spesielt når man tar i betraktning at hver pilot flyr flere ganger i året.

Fallskjermhopping har eksistert i over sytti år. NASA-ingeniøren Francis Melvin Rogallo fikk patent på en tidlig modell av fallskjerm allerede i 1948. Litt senere utviklet og testet David Barish lignende fallskjermer.

I Sveits utviklet de tyske brødrene Strasilla, som bodde der, sammen med sveitseren Andrea Kuhn i 1973 den første fallskjermen i verden laget av slepeskjermer. De registrerte sitt eget fallskjerm-patent under navnet Skywing. Den gang hadde fallskjermen et avansert system av fang- og styringsliner. Dieter og Udo Strasilla fløy sammen som de første menneskene fra Jungfraujoch, 3466 meter over havet, ned til Lauterbrunnen, omtrent seks kilometer unna, og bestemte seg for å bestige 2676 høydemeter på denne måten. Dette markerer fødselen av fallskjermhopping i Sveits.

Helt i dag kan den aller første fallskjermen i verden, laget av en åtte-cellers spinnakerstoff, ses utstilt. Den befinner seg på Flugwerft Schleissheim ved München, som er en del av Deutsches Museum. Berner-Alpene sør for Interlaken er kjent for sin trekant bestående av Eiger, Mönch og Jungfrau, og har fjelltopper som strekker seg over 4000 meter, noe som gir perfekte forhold for fallskjermhopping og paragliding.

Piloten sitter trygt i et seletøy under paraglideren, som er koblet til selet med tau. Han styrer flygingen med kontrollreimer. På tandemflyging sitter passasjeren i et annet fastmontert seletøy rett foran piloten. Hele utstyret passer i en ryggsekk og veier mellom femten og tjue kilo. I fjellene blir flygingen ofte startet med et framoverstart. Paraglieren er bak deg, og du løper sakte framover til paraglideren fylles med luft og stiger opp over deg. Hvis ingenting er i veien, tar det noen skritt å akselerere fallet nedover, og ved 20 km/t løfter paraglideren deg opp i luften.

Den som ønsker å utøve denne sporten som pilot i Norge, må først bestå to tester for enkeltsitsige fallskjermer. En test gjelder den teoretiske opplæringen som er delt inn i fem seksjoner. Den praktiske testen gjennomføres i maks tre fallskjermhopp for å vurdere kontrollen med utstyret. Dette skjer i tre deler under oppstart, under flygingen og ved landing innenfor en forhåndsbestemt sirkel på tretti meter. For at opplæringen skal kunne godkjennes, må start- og landingssted ha en høydeforskjell på minst 300 meter. For å føre tandemskjermer (også kalt Biplace) kreves en ytterligere, strengere prøve. Lisensen heter på norsk fallskjermlisens og utstedes av Norges Luftsportsforbund. Den som består disse prøvene, kan fly som fallskjermpilot.

For å kunne starte med fallskjerm i Norge, er det kun nødvendig å få godkjennelse fra grunneieren. Start- og landingsplassene administreres ofte av flyskoler, lokale klubber eller til og med fjelloverføringsoperatører. En gyldig HMS-forsikring er imidlertid et krav. Som utenlandsk gjestepilot må du innhente bekreftelse fra forsikringen din på at flygningene dine er dekket også i norsk luftrom. Garantiene og dekning for skader på tredjeparter må være tilstrekkelig. Du kan også kjøpe 30-dagers forsikringer som pilot gjennom Norges Luftsportforbund.

Som passasjer på en tandemflygning trenger du ingen forkunnskaper. Piloten vil informere deg før paraglideren starter, om hva du må være oppmerksom på under start, landing og selve flyturen. Når det gjelder alder, er det ingen begrensninger fra 16 år, og vekt bør være mellom tretti og hundre kilogram. Den nøyaktige vekten avhenger av tilbudet og startplassen, og oppgis separat ved bestilling. Ingen spesiell fysisk form er nødvendig, men hvis du har alvorlige sykdommer, bør du rådføre deg med legen din og oppgi dette ved bestilling. Solid fottøy, lange bukser og vindtett jakke er påkrevd. For barn fra rundt syv år er tandemflyvning vanligvis mulig, men det kreves tillatelse fra foresatte.